Da EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) leverte sitt forslag til reviderte European Sustainability Reporting Standards (ESRS) i juli 2025, var målet klart: Betydelig reduksjon i rapporteringsbyrde uten å ofre kjerneinformasjon. Resultatet er en slankere, mer fokusert pakke, hvor endringene i ESRS E1 (Klimaendringer) som den største tematiske standarden er kraftig redusert.

Revisjonen av ESRS E1 alene står for en stor andel av reduksjonen:

• Antall obligatoriske ("skal"-) datapunkter er redusert med hele 53,3 % (fra 197 til 92).
• Alle 15 tidligere frivillige ("kan"-) datapunkter er fullstendig slettet.
• Den totale ordtellingen for standarden er redusert med 65 %.

Denne reduksjonen skyldes i stor grad at EFRAG har fjernet detaljerte "sjekklistekrav" og flyttet narrative elementer til andre steder i rammeverket eller til ikke-bindende veiledning (NMIG).

Den største endringen: Fra E1 til ESRS 2

Den viktigste strukturelle endringen er forenklingen og sentraliseringen av opplysninger om Policies, Actions, and Targets (PATs), retningslinjer, tiltak og mål. I stedet for at hver tematisk standard (som E1) har sine egne detaljerte PAT-krav, skal selskaper nå primært følge de generelle opplysningskravene (GDR-P, GDR-A, GDR-T) i ESRS 2. Dette skaper en mer prinsippbasert og sammenhengende rapportering.

Gjennomgang av de 11 nøkkelkravene i revidert ESRS E1

De 11 gjenværende Disclosure Requirements (DR-ene) i ESRS E1 representerer kjernen i klimarapporteringen. La oss gå gjennom dem én etter én for å se hva de innebærer og hva som er nytt.

1. DR E1-1: Omstillingsplan for klimatiltak (transition plan)

Dette kravet er strømlinjeformet, men beholder sitt strategiske fokus. Det skal gi innsikt i selskapets planer for å tilpasse strategi og forretningsmodell til et lavutslippssamfunn og 1,5°C-målet.

• Hva er nytt?
  • Klarere språk: Teksten er forbedret for å tydeliggjøre at det er informasjonen om omstillingsplanen, og ikke nødvendigvis selve planen, som skal rapporteres.
  • Nye krav for økt relevans: For å harmonisere med internasjonale standarder (som IFRS S2), er det lagt til et krav om å rapportere om avhengigheter (f.eks. teknologiske eller politiske forutsetninger) som planen bygger på. Dette inkluderer en kvalitativ vurdering av hvordan "innlåste utslipp" (locked-in emissions) kan påvirke måloppnåelsen.
  • Redusert byrde: Kravet om å opplyse om selskapet var ekskludert fra EUs Paris-aligned Benchmarks (PAB) er slettet, da dette ble ansett som unødvendig byrdefullt.

2. DR E1-2: Klimarelaterte risikoer og scenarioanalyse

Dette er et nytt, omstrukturert krav som fokuserer på hvordan selskapet identifiserer og vurderer klimarisikoer.

• Hva er nytt?
  • Fokus på metode: Kravet samler tidligere spredte punkter om IRO (Impacts, Risks, and Opportunities) og SBM (Strategy and Business Model). Det krever nå at selskapet forklarer metodikken som er brukt for å vurdere eksponering mot fysiske farer og overgangshendelser ved hjelp av scenarioanalyse. Dette gir en mer helhetlig forståelse av selskapets risikovurderingsprosess.

3. DR E1-3: Resiliens i relasjon til klimaendringer

Dette kravet handler om å beskrive robustheten i selskapets strategi og forretningsmodell i møte med identifiserte klimarisikoer.

• Hva er nytt?
  • Strukturert for klarhet: Dette er også et omstrukturert krav, nå tett på linje med IFRS S2. Selskapet skal rapportere resultatene av sin resiliensanalyse, forklare usikkerhetsmomenter og beskrive sin kapasitet til å tilpasse seg på kort, mellomlang og lang sikt.

4. DR E1-4: Retningslinjer relatert til klimaendringer (policies)

Her ser vi effekten av sentraliseringen til ESRS 2.

• Hva er nytt?
  • Radikalt forenklet: De tidligere detaljerte kravene er slettet. Kravet er nå kun en henvisning: Selskapet skal rapportere sine klimarelaterte retningslinjer i henhold til de generelle kravene i ESRS 2 GDR-P.

5. DR E1-5: Tiltak og ressurser relatert til klimaendringer (actions)

Også dette kravet er forenklet og sentralisert.

• Hva er nytt?
  • Kjerneinformasjon beholdt: Selv om hovedrapporteringen følger ESRS 2 GDR-A, er et kritisk, klimaspesifikt krav beholdt: Selskapet skal fortsatt oppgi kvantitative tall for CapEx og OpEx (investeringer og driftsutgifter) knyttet til klimatiltak. Dette anses som essensielt for å vurdere troverdigheten i omstillingsplanen.

6. DR E1-6: Mål relatert til klimaendringer (targets)

Som for Policies og Actions, er dette kravet nå primært knyttet til ESRS 2.

• Hva er nytt?
  • Viktige klimaspesifikasjoner: Rapporteringen skal følge ESRS 2 GDR-T, men med noen viktige presiseringer:
    • Mål for utslippsreduksjon skal være bruttomål, som betyr at man ikke kan inkludere kjøp av karbonkreditter eller CO₂-fjerning for å nå målet.
    • Målene skal fortsatt være forenlige med 1,5°C-målet, og selskapet må oppgi om målene er vitenskapsbaserte.

7. DR E1-7: Energiforbruk og -miks

Dette er et sentralt kvantitativt målepunkt som er beholdt, men forenklet.

• Hva er nytt?
  • Forenkling: Et tidligere krav om å rapportere energiintensitet for sektorer med høy klimapåvirkning (HICS) er slettet, da det ble ansett som lite beslutningsnyttig.
  • Klarhet: Kravet om å rapportere energiforbruk i Mega-Watt-timer (MWh) er beholdt for å sikre konsistent og sammenlignbar data.

8. DR E1-8: Brutto scope 1, 2 og 3 GHG-utslipp

Dette er ryggraden i klimarapporteringen og er i stor grad bevart.

• Hva er nytt?
  • Redundans fjernet: Kravet om å rapportere totale GHG-utslipp er slettet, siden dette tallet enkelt kan beregnes ved å summere Scope 1, 2 og 3.
  • Scope 3 forblir obligatorisk: I motsetning til enkelte lettelser i andre rammeverk (som ISSB), er rapportering av vesentlige Scope 3-utslipp fortsatt obligatorisk i ESRS. Det er ingen unntak for tilfeller der det er "upraktisk".

9. DR E1-9: GHG-fjerning og klimatiltak finansiert gjennom karbonkreditter

Dette kravet er betydelig forenklet for å redusere detaljeringsnivået.

• Hva er nytt?
  • Mindre detaljering: Detaljerte krav til disaggregering av karbonkreditter (f.eks. etter standard, region) er fjernet. Selskapet må fortsatt rapportere om bruk av CO₂-fjerning og karbonkreditter, men med en lavere detaljeringsgrad.

10. DR E1-10: Intern karbonprising

Kravet er beholdt, men gjort mer presist.

• Hva er nytt?
  • Fokus på anvendelse: Rapporteringen er nå spisset mot å forklare om og hvordan en intern karbonpris brukes i beslutningstaking (f.eks. investeringsanalyser) og hva prisen per tonn CO₂ er. Dette er nå mer på linje med IFRS S2.

11. DR E1-11: Forventede finansielle effekter

Her finner vi den mest betydningsfulle lettelsen, spesielt for selskaper som finner kvantifisering av klimarisiko metodisk utfordrende.

• Hva er nytt?
  • Innfasingsperiode: Selskaper kan unnlate å rapportere denne informasjonen det første året.
  • Kvalitativt fokus i starten: Selskaper kan velge å kun gi kvalitative beskrivelser av de forventede finansielle effektene de tre første årene dersom kvantitativ rapportering er upraktisk.
  • Flyttet til veiledning: Mange av de tidligere detaljerte og tekniske kravene til kvantifisering er nå flyttet til ikke-bindende veiledning (NMIG).

Konklusjon

Den reviderte ESRS E1 bekrefter at EFRAG har lyttet til innspillene fra næringslivet. Ved å fjerne byrdefulle, dupliserte og lite beslutningsnyttige datapunkter, er målet at selskaper skal bruke mindre tid på en ren etterlevelsesøvelse og mer tid på å formidle den strategiske kjernen i sitt arbeid med klimaendringer, omstillingsplaner og reelle utslippsmål. Den nye standarden er mer strømlinjeformet, strategisk og enklere å navigere i.

-----

Viktig informasjon: Denne artikkelen er skrevet ved hjelp av AI for å analysere EFRAGs utkast til nye ESRS-standarder (juli 2025). Husk at dette er basert på utkast og ikke er offisiell rådgivning. Vi gjør vårt beste for å sikre at alt er korrekt, men anbefaler alltid å konsultere de originale kildene. Gi oss gjerne beskjed om du finner feil.