Revivo

ESRS G1: Forretningsetikk

a tall building with lots of windows is lit up at night

De europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS) er under revisjon for å forenkle rapporteringen og øke relevansen av informasjonen. I denne artikkelen vil vi gå gjennom de foreslåtte endringene for standarden ESRS G1 om forretningsadferd. Målet er å redusere rapporteringsbyrden for selskaper, samtidig som kjernemålene for Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) opprettholdes.

Betydelig reduksjon i datapunkter for ESRS G1

Den reviderte ESRS G1-standarden har sett en markant reduksjon i antall datapunkter. Antallet obligatoriske ("skal"-) datapunkter er redusert fra 42 til 21. Alle de 11 frivillige ("kan"-) datapunktene er i likhet med andre standarder eliminert. Samlet sett betyr dette en reduksjon på over 50% i datapunkter for ESRS G1, og ordantallet i standarden er redusert med 51%.

Denne forenklingen er et resultat av en systematisk gjennomgang der mange frivillige datapunkter er flyttet til ikke-bindende veiledningsdokumenter (Non-Mandatory Illustrative Guidance – NMIG) eller fjernet, og de obligatoriske punktene er fokusert på "kjerneinformasjon".

Nøkkelendringer og forenklinger i spesifikke DRs i ESRS G1:

  • Forenklet PAT-struktur (Policies, Actions, Targets): ESRS G1 benytter nå en mer strømlinjeformet PAT-struktur, som er konsekvent på tvers av de tematiske standardene. Rammeverket for disse opplysningene leveres primært av ESRS 2s generelle opplysningskrav for retningslinjer (GDR-P), handlinger (GDR-A) og mål (GDR-T). Selskaper skal nå kun opplyse om de ikke har vedtatt retningslinjer, handlinger eller mål for et vesentlig tema. Dette representerer en mer prinsippbasert tilnærming til narrativ rapportering.
  • DR G1-4: Hendelser av korrupsjon eller bestikkelse: Narrativ informasjon om korrupsjons- og bestikkelseshendelser er erstattet med et kvantitativt mål for bekreftede hendelser. Selskaper skal rapportere hendelsenes art og antall, uten å inkludere identifiserbare kjennetegn. Definisjonen av bekreftede hendelser finnes i ordlisten. Tilsvarende er konseptet "alvorlige menneskerettighetshendelser" fjernet fra ESRS S1-17, som nå kun omtaler "menneskerettighetshendelser" med et underbygget filter.
  • DR G1-2: Ledelse av leverandørforhold: Spredte datapunkter om opplæring er konsolidert, med spesifikk omtale av sentrale målgrupper som innkjøpsavdelinger. Veiledning om ytterligere elementer for opplæring er flyttet til NMIG. Generelt er krav om ledelse av forholdet til leverandører og vurdering av sosiale og miljømessige kriterier for leverandørvalg omformulert og integrert i den nye PAT-arkitekturen, med mindre detaljerte krav til narrativ rapportering.
  • DR G1-5: Målinger i forbindelse med politisk innflytelse og lobbyvirksomhet: Standarden skiller nå tydeligere mellom lobbyvirksomhet og politisk innflytelse. Det skal rapporteres om hovedtemaene for lobbyvirksomheten og selskapets hovedposisjoner, inkludert hvordan dette samhandler med selskapets vesentlige IRO-er (Impacts, Risks, and Opportunities). Veiledning om når selskaper er juridisk forpliktet til å være medlem av en lobbyorganisasjon, og hvordan offentlige uttalelser stemmer overens med lobbyaktivitetene, er flyttet til NMIG.
  • DR G1-6: Målinger i forbindelse med betalingspraksis: Målsetningen er å gi innsikt i avtalte betalingsbetingelser og selskapets betalingsytelse, spesielt med tanke på forsinkede betalinger til små og mellomstore bedrifter (SMB). Selskaper skal rapportere:
    • En beskrivelse av selskapets standard betalingsbetingelser i antall dager per hovedkategori av leverandører, inkludert SMB.
    • Prosentandelen av betalinger som er i tråd med disse standardbetingelsene.
    • Det ble reist bekymring for at reduksjonen i detaljer var for omfattende for rapportering om sen betaling til SMB. NMIG gir illustrative eksempler på rapportering i tabellformat, inkludert for ulike leverandørtyper og regioner.

Viktige fokusområder for å demonstrere god styringspraksis:

Med de strømlinjeformede standardene blir det enda viktigere å fokusere på kvalitet og relevans i rapporteringen, heller enn å behandle standardene som en sjekkliste:

  • Vesentlighetsvurdering (Materiality Assessment): Selskaper må sørge for at de kun rapporterer informasjon som er vesentlig for deres innvirkning på mennesker og miljø, samt for deres økonomiske risikoer og muligheter. Listen over temaer i ESRS 1 Appendix A skal nå ses som en ikke-bindende veiledning, ikke en sjekkliste. En kvalitative analyse kan være tilstrekkelig for å konkludere om vesentlighet, og kvantitativ scoring er ikke alltid påkrevd.
  • Prinsippbasert tilnærming og "Fair Presentation": Rapporteringen skal være strategisk, beslutningsnyttig og fokusere på prinsipper fremfor overdreven granularitet. "Boilerplate"-språk skal unngås.
  • Klarhet og konsistens: Unødvendige repetisjoner skal unngås, og teksten skal være krystallklar. All obligatorisk veiledning (Application Requirements – ARs) er nå presentert i boxed tekster under relevante Disclosure Requirements (DRs).
  • Effektivitet av tiltak (metrics): Det er avgjørende å demonstrere at retningslinjer, handlinger og mål er effektive i å håndtere vesentlige innvirkninger, risikoer og muligheter. Målinger skal brukes til å spore effektiviteten av handlinger.
  • Kvantitative data: Det er en klar prioritering av kvantitative datapunkter for å gi mer objektiv og sammenlignbar informasjon.
  • Kontekstuell informasjon: Selskaper bør gi tilstrekkelig kontekstuell informasjon for å forstå dataene, og tydelig forklare sammenhengen mellom ulike deler av bærekraftsrapporten og med finansiell rapportering.
  • Interessentengasjement og klagemekanismer: Effektive operative klagemekanismer skal være tilgjengelige for interessenter, administreres av selskapet (alene eller i samarbeid), og bygge på prinsipper som legitimitet, tilgjengelighet, forutsigbarhet, rettferdighet, åpenhet og læring. De gir viktig tilbakemelding om effektiviteten av selskapets due diligence.
  • "Undue cost or effort"-lettelse: Denne lettelsen er utvidet til å gjelde for alle målinger, inkludert de i egen virksomhet og verdikjeden, samt for vesentlighetsvurderingen, for å redusere byrden ved datainnsamling.

Konklusjon

De reviderte ESRS G1-standardene reflekterer et ønske om mer fokusert og effektiv bærekraftsrapportering. Ved å redusere kompleksiteten og fremheve vesentlig og beslutningsnyttig informasjon, ønsker EFRAG å gjøre rapporteringen mer meningsfull for både selskaper og interessenter. Selskaper som tilnærmer seg rapporteringen med en strategisk og prinsippbasert tankegang, med fokus på vesentlighet og demonstrert effektivitet av sin forretningsadferd, vil være best posisjonert til å oppfylle kravene og demonstrere god styringspraksis.